Det skal ikke være lett!

Da har jeg altså endelig kommet meg til England! Turen over til mitt nye hjemland, startet ganske dårlig, da jeg tidlig onsdag på vei til Gardermoen klarte å ta t-banen feil vei! Det skal nevnes at Anja var ganske trøtt.

Med altfor mye bagasje, slet jeg meg fra flyplassen, inn på bussen, inn på undergrunden, og gruet meg hele veien til TRAPPENE PÅ LONDON BRIDGE.. det er nemmelig mange av dem, når man har mye bagasje.. Men heldig som jeg var, var det en ung gentleman som spurte om han kunne hjelpe meg! Han hjalp meg opp 4-5 trapper, selv om han ikke skulle den veien en gang. Deretter ble jeg hjulpet ned trappene til Northern Line, og deretter fikk jeg en hjelpende hånd opp trappene på Oval, som var min endestasjon. Dette kaller jeg barmhjertelighet! Takk!

Etter å ha kommet meg dit jeg mener Henriette bor, ringer jeg henne, og hun kommer løpende ut. Dette resulterte i at hun ikke tok med seg nøklene da hun løp ut for å møte meg.. SMEKKLÅS!

Ruth, som Henriette bor med var hjemme i Birmingham, og Claire var på jobb. Og ingen var tilgjengelige, og det fantes ingen ekstranøkler..

Vi prøvde å klatre opp på verandaen, vi prøvde å dirke opp døra, (noe jeg for øvrig har funnet ut at kan være greit å kunne, så det skal jeg jammen lære meg!) men det endte med at jeg tok en time på øyet i bakgården til Henriette, mens hun dro for å finne Claire og låne nøkkel.

Endelig inne og en ubeskrivelig herlig dusj senere, sitter jeg i stua til Henriette og slapper av og koser meg! HERLIG!

Kan melde om herlig sommervær i London om dagen. Over 20 grader, og strålende sol stort sett.

Kampen om Norge

Endelig har det verste bråket rundt årets stortingsvalg lagt seg. Jeg må ærlig innrømme at jeg var ikke av de som hoppet høyest av glede på mandag da det ble klart at de rødgrønne vant. Men hva skjer med Norge nå?

Selv om disse tre rødgrønne partiene er uenige om så mangt, er de visstnok enige i mye. Jeg prøver å se optimistisk på de nye maktinnehaverne i Norge, og har sett litt på hva disse tre partiene, altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti faktisk er enige om.

Barnehageplass til alle, billigere SFO, gratis skolemat, gratis skolebøker, alle under 25år skal ha rett til utdanning, arbeid eller tiltaksplass, det skal ansettes 11 000 flere i eldeomsorgen, studentrabatt på buss, trikk og t-bane, mer penger til kommunene, billigere boliger i storbyene og mer kulturtilbud. Alt dette synes jeg høres veldig lovende ut. Dessuten er AP imot å bruke altfor mye av oljefondet, og med tanke på at AP stiller sterkest i denne rødgrønne regjeringen, så slipper vi i allefall å bekymre oss for det. Forhåpentligvis..

Men det er jo selvfølgelig også ting som ikke høres like bra ut. Jeg må si jeg er veldig, veldig skeptisk til at homofile og lesbiske skal få lov til å gifte seg, og dermed også får samme rett til å adoptere. Jeg forstår heller ikke helt vitsen med å erstatte fylkeskommunene med regioner.
AP vil heller ikke stoppe utbygging av gasskraftverk, og skoledagene skal bli lengre.

Likevel er det mye de fortsatt ikke er enige om, og det blir spennende å se hvordan disse forhandlingene arter seg. Det er jo bare å håpe på det beste folkens! Altfor gæli kan det vel ikke bli! Jeg må si alt må jo være bedre enn å få Carl I. Hagen som statsminister. Lykke til!

Klikk her for å se hva de rødgrønne er enige om

Rhodos 2005 (inkl.bildegalleri)

21. August var altså endelig dagen Per, Andreas og jeg kunne vende snutene sørover mot Rhodos. Vi følte vel alle at nå var det på tide med en ferie, og målet var vel å slappe av mest mulig! For de som kjenner til reisefølget, er det kanskje ikke så vanskelig å tenke seg til at dette ikke var en umulighet..

Etter mange timer og mye venting, kom vi endelig fram til Afandou Sky, hotellet vårt. Standarden var ikke helt som i Norge, men det brydde vi oss egentlig lite om. Eneste som kunne vært greit var et klimaanlegg og et kjøleskap…Hellas er nemmelig ganske varmt i August…

Vi ble kjent med to gutter fra Krogstadelva ganske tidlig, om omstendighetene rundt disse gutta resulterte i at vi ble godt kjent med Jon-Kenneth, mens Thomas så vi ikke så mye mer til, da han tok kofferten og dro..

De ble mange timer ved og i bassenget på hotellet, noen timer på Faliraki Beach (Flying Fish! Fantastisk opplevelse!) Når det er så varmt som det var på Rhodos, må man nesten oppholde seg i nærheten av vann.. Mye lesing og Sudoku! Kjell Magne Bondevik fikk kort, og da er vel egentlig alt sånn det skal være.

Den ene dagen leide vi en bil og kjørte litt rundt, og fikk sett oss om. Kan jo ikke bare ligge og slappe av i sola synes nå jeg.. Grekerne er gærne til å kjøre bil, men vi overlevde alle mann (og en kvinne). Dessuten er de gode til å lage mat! Gyros, Souvlaki, Tzatziki, Moussaka, Gulasj osv. Namnam.. Det ble mye spising på restauranter, og det ble kanskje litt ensformig i lengden, men grekerne kan virkelig sin mat!


Vi tilbragte også en del timer på en lokal fotballpub der vi spiste popcorn, drakk cola og så på Mr.Bean! Fantastisk.

På fredagen tok gutta en tur på ”golfbanen” (tilnærmet ørkenområde) og gikk 18 hull.. Jeg var caddy og hoppet av etter 9.. Det holdt lenge for meg. Det gikk ikke akkurat raskt unna med tanke på at det var første gang de spilte golf skikkelig.. men det var moro! Jeg synes dere var flinke gutter!

På tirsdag begynte gutta å snakke i fistel, og det fortsatte de med resten av uka.. (Gapestokk!) Kanskje en smule slitsomt i lengden?! Men overlevde det også! Det var en fantastisk uke med to fantastiske gutter! Frister til gjentagelse. Hva sier dere gutta: Neste år? Afandou Sky? Jeg er klar som et egg!

Si sannheten!

Bilder Rhodos