.... og DER....

...var sommeren over. (må synges med Ændalsdialekt) Høsten har
inntatt Halden og ingen har unngått å merke det. De siste dagene i
Halden skal brukes fornuftig, og derfor sitter jeg altså her og
komponerer første blogginnlegg på 3 måneder. Pcen min har klart å snappe
opp et virus som slettet alt av innhold (som om jeg ikke har hatt nok
pc-problemer denne sommeren), og LondonMet har begynt å
krangle.(Wankers!!!) Derfor har dagen gått med på å være sint, frustrert,
mer sint, skikkelig drittlei, enda mer frustrert og tilslutt helt enormt
overveldende DRITTLEI! En herlig bursdag med andre ord.
Den herlige middagen vi skulle spise på Dickens med familien i anledning
undertegnedes 23års dag endte med "teikevei" ved stuebordet, muligens
grunnet bursdagsbarnets herlige humør. NOT! Dette skulle tydeligvis være dagen der alt falt i grus.

Sommeren ja. Den som var over. Jammen gikk den enormt fort i år. Det har
vært en slitsom, veldig utfordrende, spennende og merkelig sommer
spekket med svært få, men skikkelig gode høydepunkter. Første dagen i
Halden gikk med på å treffe Jakob, sønnen til Jostein og Merete som ble
født 14. Mars. Det var virkelig et blidt møte med en herlig liten pjokk.

Videre gikk turen til Arendal, og det var helt fantastisk å nyte herlige
og late sommerdager i en overraskende ålreit by. Tilbake i Halden gikk
mesteparten av energi og tid med på å planlegge 10års gjenforeningsfest
med barneskolen! Videre var det Heids utdrikkingslag som skulle
planlegges og plutselig var det bryllup! Jammen gikk de tre neste ukene
fort også. Plutselig var Elisabeth og Jon Øivind gift. Deretter var
neste post på programmet en uke i Egypt, og jammen satt jeg her og
klødde meg i hodet og lurte på hvor sommeren har blitt av. Det skal nå
også sies at i løpet av de ca 2 månedene jeg har jobbet denne sommeren
har jeg hatt ca 4-5 dager med fri som ikke har vært relatert til
bryllup, utdrikkingslag eller Egypt-ferie.

Nå er det altså hele 5 dager igjen av min laaaange ferie i Halden. I
løpet av den tiden skal flest mulig mennesker treffes, mest mulig av
fadderuka oppleves og mye krangling med LondonMet unnagjøres.

Dette innlegget skulle vært krydret med en enorm mengde herlige
sommerbilder. Både av beibier, bryllup og diverse annet. Men ettersom
min helt nyinnkjøpte pc har sagt sitt om vennskapet vårt, må dette vente
til neste blogginnlegg, og hvem vet vel når det blir!?

Til alle dere som har sendt sms og ringt forgjeves i anledning bursdagen, TAKK.